Honning har vært brukt til sårbehandling i flere tusen år. Den høye konsentrasjonen av sukker i honningen er i hovedsak det som utgjør den antibakterielle effekten. 95-99% av honning er sukker (mest fruktose og glukose). Sukkeret binder til seg vann fra såret og mangel på «fritt» vann hemmer mikrobenes vekst. Når honning kommer i kontakt med sårvæsken blir hydrogen peroxid produsert via en enzymatisk reaksjon (oksidering av glukose). Hydrogen peroxid har også en antimikrobiell effekt.

​

Selv om honning smaker søtt har den egentlig en sur pH og avhengig av honningtype ligger pHen mellom 3,2 og 4,5. Den lave pHen bidrar til den antibakterielle effekten.

​

Honning fra visse planter ser ut til å ha en høyere antibakteriell effekt enn andre honningtyper. Honning som er laget av pollen fra Manuka trærne (Leptospermum scoparium) i New Zealand skal ha høyere konsentrasjoner av antibakterielle stoffer enn mange andre honning typer. Av den grunn har det vært mye fokus på manuka.

 

Det fuktige miljøet honning gir til såret og det høye sukkerinnholdet bidrar også til å løse opp nekrotisk vev.

 

Kan en ikke bare bruke honningen fra matbutikken eller fra birøkteren i lyngheiene på Vestlandet til sårbehandling? Verden over er det mange som bruker helt vanlig honning i sårbehandling og den har samme effekt som «medisinsk» honning. I mange land er det imidlertid strengt regulert hva en som medisinsk personell har lov å bruke i sårbehandling. Også honningprodukter må bli formelt godkjent før en kan bruke det i sårbehandling. Strengt sett skal sårbehandlere derfor kun bruke honningprodukter som er godkjent for sårbehandling.

 

Medisinsk honning er et sterilisert produkt. Vanlig honning som kan kjøpes til matlaging kan imidlertid inneholde en rekke mikroorganismer. Det høres kanskje paradoksalt ut, hvordan kan mikrobene overleve i honning når det høye sukkerinnholdet egentlig har en antimikrobiell effekt? Kontaminasjonen kan komme fra tarmfloraen fra biene eller deres larver, fra pollen men også sekundært fra behandling av honning etter høsting (støv, beholdere, kontakt med hud osv). De fleste bakterier kan ikke formere seg i honning men bakterier og andre mikroorganismer som kan kapsle seg inn i såkalte sporer kan overleve i honning. En rekke bakterier (bla. bacillus-, clostridum-, enterobacter-, e-coli og pseudomonas stammer) samt forskjellige gjær- og sopptyper klarer å overlever som sporer i honning. I Norge er det for eksempel en vanlig anbefaling at en ikke skal gi honning til barn under 1 år, det er fordi honning kan inneholder sporer av Clostridium botulinum. 

 

Fordi en ikke kan forutsi nøyaktig om honningen i butikken eller fra private birøktere kan inneholde sporer av potensielt patogene bakterier kan vi som helsearbeidere ikke anbefale bruk av vanlig honning i sårbehandling. Samtidig må en kunne si at faren for en farlig infeksjon forårsaket av vanlig honning ansees som svært liten. Om en pasient velger på eget initiativ å bruke vanlig honning i såret sitt så kan en akseptere det. En bør likevel anbefale pasienten å kjøpe medisinsk honning på apoteket.

​

Medisinsk honning i sårbehandling har gradvis fått mer oppmerksomhet også i Norge. Noe sårbehandlere sverger på bruk av honning i de fleste tilfeller, mens andre bruker det kun i utvalgte tilfeller.

​

Indikasjonen er først og fremst sår hvor en mistenker økt bakteriell belastning. Stort sett er indikasjonsområdet det samme som for bruk av et sølvprodukt og honning kan absolutt vurderes som et alternativ til sølv. Honning kan også hjelpe på sår som lukter noe.

​

Bruk av honningprodukter i sårbehandling har høy pasientakseptans og mange pasienter synes det er fint å kunne bruke et «naturprodukt».

​

Spesielt i de første dagene vil en se økt sekresjon fra sårene når en bruker honning. Dette skyldes det høye sukkerinnholdet som trekker væske ut av såret. For de som ikke har mye erfaring med bruk av honning i sår kan det virke negativt da en ofte ser en god del maserasjon i oppstartfasen. Men som regel roer det seg ila av en uke.

​

Fordi honning ikke absorberer noe særlig væske og fordi honningen faktisk øker sekresjonen vesentlig synes vi at den ikke egner seg til væskende sår som for eksempel venøse leggsår med mye sekresjon.

​

Honningproduktene kommer i mange varianter, i gelform, som salve, som kontaktlag på en netting og som alginat mettet med honning.

​

​

Produktalternativer